Nei til Frontkollisjoner

Til:

Statens vegvesen                                                                                     Oslo, den 29. oktober 2011

Kopi: Samferdselsdepartementet

v/ Samferdselsminister Magnild M. Kleppa

Høring - Konseptvalgutredning (KVU) E39 Søgne – Ålgård

Foreningen Nei til Frontkollisjoner har primært hensynene til trafikksikkerhet som sin viktigste element når vi uttaler oss om strekningen E39 Søgne-Ålgård

Men også regionens utvikling generelt og næringsutvikling er med i våre vurderinger:

• ·E 39 Søgne-Ålgård må planlegges i sin helhet som en møtefri og sikker veg

Det eneste konseptvalget som ivaretar en møtefri og sikker veg på hele strekingen er følgende kosept i KVU

Vi i foreningen Nei til Frontkollisjoner går derfor inn for Firefeltskonseptet som det foretrukne valg i KVU Søgne-Ålgård av de alternativene som foreligger.

Bakgrunn for saken:

I aksjonen ”Møtefri E39 Kristiansand-Stavanger” på facebook, som foreningen står bak, har vi nå over 10 900 personer som støtter våre krav. Hvor vi sier at det skal være en sammenhengende møtefri og sikker veg, med minimum vekslende 1+2/2+1 løsning, og hvor trafikkmengden tilsier det 2+2 felt.

En ny, vekslende 2+1/1+2-felts veg på strekningen vil være det enkelttiltaket som uten sammenligning vil gi størst samfunnsnyttig effekt, både i form av færre drepte og hardt skadde, men også være med på å forsterket regional utvikling og en mer vekstkraftig næringsutvikling i hele regionen på Sørlandet og Rogaland. Med de prognosene for sentrumsvekst spesielt I Kristiansand og Stavanger er det viktig å tilrette legge en god infrastrukturen i regionen som ikke er til hinder for vekst og utvikling. En sikker veg med god fremkommelighet er også et godt distrikttiltak for innbyggerne og næringslivet langs E39.

Konseptvalgutredningen følger saken som utrykt vedlegg, og informasjon om prosjektet er tilgjengelig på http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/e39sognealgard

Konseptvalgutredningen for E39 Søgne – Ålgård omfatter mulige strategier for å møte transportnettbehovet på strekningen fram mot år 2040. Det er utarbeidet etter en bestilling fra

Samferdselsdepartementet til Statens vegvesen, og skal danne grunnlag for regjeringens beslutning om videre planlegging. Konseptvalgutredningen er utført som et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Region sør, Statens vegvesen Region vest og Jernbaneverket.

Følgende konsept er foreslått:

75 prosent av de drepte og 67 prosent av de hardt skadde på strekningen er i frontkollisjoner. 51 personer er blitt drept og 101 hardt skadd de ti siste årene.

E39 øst for Tangvall i Søgne har i dag en ÅDT på rundt 16 000 kjøretøy. Videre til Vigeland i Lindesnes kommune passerer i snitt rundt 8-9 000 kjøretøy per døgn.

Derfra og til Krossmoen i Eigersund er ÅDT nede i 4-5 000 kjøretøy, mens ÅDT videre nordover til Ålgård er rundt 6 000 kjøretøy. Rundt enkelte byer og tettsteder på strekningen er trafikken høyere. Ved Mandal sentrum er ÅDT omtrent som øst for Tangvall. Et særtrekk ved KVU-strekningen er at, selv på strekningene med lav trafikk, utgjør tungtrafikken tett oppunder er ÅDT 1 000 kjøretøy. Relativt mye av dette er vogntog og semitrailere.

Ca 45 % av alle drepte og hardt skadde i trafikken hvert år er forårsaket av frontkollisjoner på veger i Noge. Det er hvert år mellom 3-og 4 hundre mennesker som rammes. Det er et fryktelig antall, som må og kan reduseres radikalt.                                                                                                                     Det er nemlig enestående og sterkt oppløftende at en slik ulykkestype kan hindres langt på vei ved hjelp av midtrekkverk som sikringsmiddel på 2/3 felts og 4-felts veier. Nullvisjonen kan bli en realitet mot frontkollisjoner, som er den viktigste enkeltstående ulykkestype. Møtefrie og sikre veier utelukker ca 76 % av alle drepte og 46 % av alle hardt skadde.

I tillegg vet vi at rundt 50 % av utforkjøringene skjer til venstre for veien. Midtrekkverk kan også hindre slike, og opp mot 30 % drepte og hardt skadde kan i tillegg spares.

Hver kilometer midtrekkverk som bygges vil virke som dette sikringsmiddel. Da vi ikke vet på forhånd hvor ulykkene vil skje, er det av største viktighet at hele strekningen sikres med fysiske sikkerhetsbarrieren midtrekkverk, slik at stor akkumulert sannsynlighet for frontkollisjoner på stor samlet vegdistanse fanges opp.

Med utgangspunkt i opplysninger fra det svenske Trafikvärket kan fordelene med "svenske" 3-felts veier oppsummeres med:

1. Tilstekkelig kapasitet til å ta unna opp mot 16 000 ÅDT ifølge Trafikvärket

2.  Trafikksikkerhet er bedre enn tilsvarende 4-felts vei.

3.  Langt billigere å bygg og å vedlikeholde, i størrelsesorden 1/2 - 1/3 av anleggskostnaden med 4-felts vei

1. Betydelig mindre nedbygd areal
2. Uovertruffen løsning for gradvis utbygging ved økende kapasitetsbehov (i dag ikke kapasitetsproblemer).

6.  Den best tenkelige prøvestrekningen for å se om vi i Norge får like gode resultater som i Sverige.

Fra Nei til Frontkollisjoner side er dette sentrale mål:

• ·Minimere antallet trafikkulykker med døde eller hardt skadde. Nullvisjonen må gjelde som mål når vi planlegger nye vegprosjekter, ikke bare i terori men også i planlegging og bygging av nye vegprosjekter.

Fra Nei til Frontkollisjoners side er det definerte samfunnsmålet i KVUen for lite ambisiøst. I KVUen er samfunnsmålet beskrevet som følger:

”I 2040 skal transportetterspørselen mellom Søgne og Ålgård håndteres effektivt og forutsigbart, og med vesentlig færre alvorlige ulykker enn i dag.”

Dette er konkretisert i følgende effektmål:

• ·Tiltak på veg skal bidra til at forventet antall drepte reduseres med 20 prosent i forhold til i dag.

Tatt i betrakting at 75 prosent av de drepte og 67 prosent av de hardt skadde på strekningen er i frontkollisjoner og 51 personer er blitt drept og 101 hardt skadd de ti siste årene er et uttalt mål om en reduksjon på bare 20 prosent lite ambisiøst.

Når vi i tillegg vet at møtefrie og sikre veger utelukker ca 76 % av alle drepte og 46 % av alle hardt skadde. Rundt 50 % av utforkjøringene skjer til venstre for føreren. Møtefrie veger med fysisk sikring som midtrekkverk vil også hindre slike ulykker, og opp mot 30 % drepte og hardt skadde kan i tillegg spares.

Vi har også lyst til å henvise til tabellen på side 50 som viser at “Midtrekkverkkonseptet” kun vil gi en reduksjon på 1,8 drepte per år i 2020, mens tallene fra Vegdirektoratets tiltakskatalog viser at en sammenhengende og møtefri veg – også gjennom tunnelene , vil gi en reduksjon på 6,5 drepte per år. En så markant nedgang i de verste ulykkene, vil måtte ha en vesentlig innvirkning på både samfunnsnytte og nyttekostnadsberegninger, i tillegg til det viktigste , sparte liv og lidelser for mennesker som trafikkerer strekningen.

Den mangelfulle linje som følges mht. satsing på møtefrie veger med midtrekkverk som sikring mot frontkollisjoner og andre trafikkulykker, viser at penger settes over menneskeliv og skadde. Det er etisk uforståelig. Det er enda mer uforståelig, fordi innsparingen ved å unngå drepte, hardt skadde og skadde overstiger omkostningene ved å sikre mot frontkollisjoner og utforkjøringer.

ÅDT.

Veinormalen baserer seg i dag på 8000 ÅDT for etablering av en møtefri og sikker veg. Dette er et forholdsvis høyt trafikkgrunnlag. Allikevel klarer vi ikke å få til et akseptabelt gjennomføringstempo i forhold til dagens normal. Hvis de nåværende regler ble oppfylt antas 35-40 drepte og hardt skadde å bli spart pr år i 2019. Vegvesenet har nå foreslått 6000 ÅDT i brev av 1. juni i år til Samferdselsdepartementet, som vil spare ytterligere 15 drepte og hardt skadde pr år. Det erkjenner betydningen av midtrekkverk. Men vi mener at 4000 ÅDT, som i Sverige, vil være det åpenbart riktige grunnlag. Det antas å ville spare ytterligere 15 og hardt skadde pr. år på landsbasis.

                                                         ------o0o-----

Oslo 29. oktober 2011

Styret i Nei til Fronkollisjoner

Gunnar Grette (s.)                               Eva Høili (s.)                               Frode Hallingbye (s.)

Styreleder                                             Nestleder                                    Styremedlem

Linn Veronica Bjørnebo (s.)                                                                 Geirr Tangstad-Holdal (s.)

Styremedlem/ungdomskontakt                                                            Daglig leder/styremedlem